Hva koster oppussing av bad, kjøkken og stue – og hvor mye bør du låne?

Nordmenn pusset ifølge Prognosesenteret opp for om lag 117 milliarder kroner i 2025 (sjekk gjeldende tall hos Prognosesenteret), og bad og kjøkken er de to rommene som både koster mest og gir mest igjen. Prisene varierer mye med størrelse, materialvalg, hvor du bor og hvor mye du gjør selv. Alle beløpene i denne guiden er derfor anslag som skal hjelpe deg å sette en realistisk ramme – det endelige tallet får du først når du har hentet inn tilbud fra håndverkere.

Den gode nyheten er at finansieringen sjelden er flaskehalsen. Et forbrukslån til oppussing kan utbetales på få dager uten pant i boligen, og eier du bolig med ledig verdi, finnes det også lån med sikkerhet som gir lavere rente på de største prosjektene. Vi kommer tilbake til regnestykket lenger ned.

Badet er det dyreste rommet per kvadratmeter, fordi nesten alle fag er involvert: riving, rørlegger, elektriker, membran, fliser og innredning. Et komplett nytt bad på 4–6 kvadratmeter med håndverkere lander ofte på 250 000–450 000 kr (anslag), mens en enklere oppfriskning uten å flytte rør kan gjøres for vesentlig mindre. Slik fordeler kostnadene seg typisk:

Alle tallene er anslag basert på typiske tilbud – be alltid om tre tilbud på ditt konkrete bad. De største prisdriverne er å flytte sluk og rør, store formater på fliser, nisjer og innfelte løsninger, samt gulvvarme og lys i tak. Velger du standard formater og beholder rørføringene der de er, holder du deg i den nedre delen av intervallet. Husk også at våtromsarbeid skal dokumenteres av godkjente fagfolk – det er verdt hver krone når badet senere skal takseres eller selges.

Kjøkkenet er rommet med størst spennvidde. Du kan gi det et løft for noen titusener med nye fronter og benkeplate, eller bygge helt nytt med flytting av vann, avløp og elektrisk for flere hundre tusen. Her er typiske nivåer (anslag):

Montering koster ofte 20 000–50 000 kr (anslag) avhengig av størrelse og om gammelt kjøkken skal rives, og hvitevarer alene kan utgjøre 30 000–80 000 kr. Et godt grep er å bestemme seg for planløsningen først: beholder du vask, komfyr og kjøleskap der de står, slipper du de dyreste fagtimene. Sjekk også kjedenes kampanjeperioder – kjøkkenprisene svinger mer enn de fleste tror gjennom året.

Stue og soverom er de rimeligste rommene å fornye, og her kan du gjøre mye selv. Energitiltak koster mer, men gir lavere strømregning og kan utløse støtte. Typiske anslag:

• Maling av vegger og tak: ca. 150–300 kr per kvadratmeter vegg med maler, eller bare materialkostnad hvis du maler selv (anslag).
• Nytt gulv: parkett eller laminat inkludert legging ligger ofte på 400–900 kr per kvadratmeter (anslag); heltre og fiskebein koster mer.
• Nye vinduer: typisk 10 000–25 000 kr per vindu ferdig montert (anslag), avhengig av størrelse og glasstype.
• Luft-til-luft varmepumpe: ofte 20 000–40 000 kr ferdig installert (anslag).
• Etterisolering av loft eller vegger: varierer mye med areal og tilgjengelighet – be om tilbud.

Planlegger du energitiltak som varmepumpe, etterisolering, solceller eller balansert ventilasjon, bør du sjekke enova.no for gjeldende støtteordninger før du bestiller – flere tilskudd forutsetter at du søker før arbeidet er ferdig, og støtten reduserer beløpet du trenger å låne. Enkelte kommuner har også egne ordninger.

Et godt budsjett gjør prosjektet forutsigbart og gir deg riktig lånebeløp fra start. Slik gjør du det:

1. Lag en prioritert liste. Skill mellom det som må gjøres (lekkasje, gammel membran, utdatert el-anlegg) og det som er ønsket. Det du må gjøre, bør inn i budsjettet først.
2. Hent inn tre tilbud. Prisforskjellen mellom håndverkere på samme jobb er ofte stor. Be om spesifiserte tilbud der timer og materialer står hver for seg, så kan du sammenligne reelt.
3. Få avtalen skriftlig. Håndverkertjenesteloven gir deg rettigheter som forbruker, og en skriftlig avtale med pris, fremdrift og hva som er inkludert gjør alt enklere underveis. Bruk gjerne Forbrukerrådets kontraktsmal.
4. Legg til 10–15 % buffer. Når veggen åpnes, dukker det gjerne opp noe. En buffer betyr at prosjektet blir ferdig som planlagt selv om noe uforutsett dukker opp.
5. Regn ut månedsbeløpet. Bruk lånekalkulatoren til å teste sum og nedbetalingstid. Lån det prosjektet trenger inkludert buffer, og velg den korteste løpetiden som gir et månedsbeløp du er komfortabel med.
6. Del gjerne opp. Står du mellom bad og kjøkken, tar du det viktigste først. Et nytt lån kan alltid søkes senere når det første er betalt ned.

Tips: Bruk alltid håndverkere med organisasjonsnummer og faktura. Dokumenterte arbeider er gull verdt når boligen skal takseres eller selges, og du beholder reklamasjonsretten.

Når budsjettet er klart, er lånebeløpet gitt: prosjektets pris pluss buffer, minus det du dekker med sparepenger. Det neste valget er nedbetalingstid, og her er regelen enkel: kort løpetid gir lavest totalkostnad, lang løpetid gir lavest månedsbeløp. Tabellen viser representative eksempler slik långiverne selv oppgir dem, regnet om til månedsbeløp:

Representative eksempler oppgitt av långiverne (2026); månedsbeløpet er totalbeløpet delt på 60 terminer. Din rente settes individuelt ut fra søknaden. Bank Norwegian tilbyr lån til oppussing på 5 000 til 600 000 kr med nominell rente 9,29–20,99 %, effektiv rente 9,88–56,61 %, etableringsgebyr 295–995 kr, termingebyr 30 kr og nedbetalingstid inntil 5 år. Representativt eksempel fra Bank Norwegian: 80 000 kr over 5 år, nominell rente 13,49 %, effektiv rente 15,80 %, etableringsgebyr 995 kr. Kostnad 33 596 kr, totalt 113 596 kr.

Sammenlign alltid effektiv rente – det er der gebyrene er regnet inn. På lån til oppussing ser du långiverne side om side og kan sende én søknad som gir flere tilbud. Eier du bolig med ledig verdi og planlegger et stort prosjekt, kan et lån med sikkerhet i bolig gi lavere rente og lengre nedbetalingstid, og pusser du opp i etapper over flere år, kan et rammelån være en fleksibel løsning der du bare betaler rente for det du faktisk bruker.

Lånekostnaden er ikke hele bildet. To ting trekker i positiv retning når oppussingen er ferdig:

Rentefradraget. Renter på lån til oppussing er fradragsberettiget med 22 % i skattemeldingen, uansett om lånet er med eller uten sikkerhet (Skatteetaten). Tar vi Bank Norwegians eksempel på 80 000 kr over 5 år, er renteandelen av kostnaden – kostnaden på 33 596 kr minus etableringsgebyr og termingebyrer – om lag 30 000 kr fordelt over fem år. Det gir rundt 6 700 kr i redusert skatt totalt (ca. 1 300 kr i året), som banken rapporterer inn automatisk. Hvordan fradraget fungerer i praksis, kan du lese i guiden til skattefradrag for lånerenter.

Boligverdien. Bad og kjøkken er det som flytter pris ved salg, og tidsriktige, nøytrale løsninger med dokumentert fagarbeid gir størst effekt. Energitiltak som bedre isolasjon og nye vinduer gir i tillegg lavere driftskostnader hver måned. Tenk derfor på oppussingen som en investering i både hverdag og boligverdi – og velg løsninger som også neste eier vil sette pris på.

Oppsummert: sett et realistisk budsjett med buffer, hent inn tre tilbud, lån det prosjektet trenger og velg en løpetid du er komfortabel med. Så kan du nyte det nye badet eller kjøkkenet med god samvittighet.