Sjekk kredittscoren din gratis – logg inn med Vipps →

Pengeråd

Hvor mye kan jeg låne? Se hva inntekten din gir deg

Lånemegleren·

Publisert 5. juni 2026

Hvor mye kan jeg låne? Se hva inntekten din gir deg
Foto: Mikhail Nilov / Pexels

Tjener du 600 000 kroner brutto? Da sier loven at samlet gjeld maks kan være 3 millioner. Men i praksis kan tilbudene fra ulike banker variere med flere hundre tusen kroner – på samme inntekt. Her får du tabellen som viser hva din inntekt gir deg i lånetak, en oversikt over hva bankene faktisk krever, og de konkrete grepene som flytter låneevnen din oppover.

Fire tall som styrer hvor mye du kan låne

5x

Maks gjeld vs. brutto inntekt

10 %

Egenkapitalkrav boliglån

+3 %

Stresstest av renten

25 %

Kapitalkrav i bankene (fra 1.7.25)

Dette er de fire størrelsene som rammer inn alt: fem-gangersregelen setter taket på samlet gjeld, egenkapitalkravet styrer boliglånet, stresstesten sjekker at du tåler renteoppgang, og kapitalkravet i bankene fra juli 2025 gjør at de selv vurderer marginale søknader strengere. Resten av artikkelen viser hvordan disse spiller sammen i praksis – og hvor du har handlingsrom.

500 000 i lønn = 2,5 millioner i tak: Slik regner banken

Den viktigste begrensningen er utlånsforskriften: samlet gjeld kan normalt ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. All gjeld teller med – boliglån, billån, studielån, forbrukslån og ubrukt kredittkortramme.

Brutto årsinntektMaks samlet gjeld (5x)Med 200 000 i studielånMed samboer (samme inntekt)
400 000 kr2 000 000 kr1 800 000 kr4 000 000 kr
500 000 kr2 500 000 kr2 300 000 kr5 000 000 kr
600 000 kr3 000 000 kr2 800 000 kr6 000 000 kr
700 000 kr3 500 000 kr3 300 000 kr7 000 000 kr
800 000 kr4 000 000 kr3 800 000 kr8 000 000 kr

For deg som vanlig låntaker er regelen absolutt. Bankene kan riktignok bryte den for noen få – den såkalte fleksibilitetskvoten – men ikke regn med å være en av dem. I tillegg må du tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng over dagens nivå. Med en gjennomsnittsrente på 5,07 % på nye boliglån våren 2026 betyr det at banken stresstester deg mot rundt 8 %.

Boliglån: hvor mye egenkapital trenger du?

For boliglån kan du normalt låne inntil 90 % av boligens verdi. Skal du ha rammelån (fleksilån), er taket strengere – maks 60 % hos blant annet SpareBank 1.

BoligprisMin. egenkapital (10 %)Maks boliglånEgenkapital for rammelån (40 %)
3 000 000 kr300 000 kr2 700 000 kr1 200 000 kr
4 000 000 kr400 000 kr3 600 000 kr1 600 000 kr
5 000 000 kr500 000 kr4 500 000 kr2 000 000 kr
6 000 000 kr600 000 kr5 400 000 kr2 400 000 kr

Visste du at

Fra 1. juli 2025 økte kapitalkravet for boliglån i bankene til 25 %. Det betyr at flere banker er strammere på marginale søknader – selv om du formelt sett oppfyller fem-gangersregelen.

KLP tilbød våren 2026 boliglån fra 4,55 % for medlemmer under 35 år og fra 4,70 % for øvrige medlemmer, med en mulig grønn rabatt på 0,10 prosentpoeng for energieffektive boliger.

Forbrukslån og bankkrav: hvem får faktisk lån?

Forbrukslån i Norge ligger typisk mellom 10 000 og 600 000 kroner. Selv om inntektskravene er lave, gjelder fem-gangersregelen også her – og all annen gjeld trekkes fra.

Bank / produktMaks beløpMin. årsinntektAlderskravBotid Norge
Bank Norwegian (forbrukslån)600 000 krFast inntekt20 år3 år
Lendo (forbrukslån)500 000 kr120 000 kr20 år3 år
BN BankAvh. av inntektFast inntektBankens vurderingEtablert kunde
Bluestep Bank (refi. m/sikkerhet)Avh. av boligDokumentertBankens vurderingAksepterer anmerkning

Felles for de fleste banker: du må være myndig, ha norsk fødselsnummer, fast bostedsadresse i Norge og dokumentert inntekt. Aktive inkassosaker eller betalingsanmerkninger gir normalt automatisk avslag – med unntak av spesialiserte banker som tilbyr refinansiering med sikkerhet i bolig.

Sjekklisten banken går gjennom på 5 minutter

Når du sender inn lånesøknad, kjører banken en standardisert vurdering. Det meste skjer automatisk – og det meste er allerede registrert om deg:

  1. Skatteoppgaven – henter brutto inntekt og formue direkte fra Skatteetaten.
  2. Gjeldsregisteret – viser all usikret gjeld og kredittrammer i sanntid.
  3. A-ordningen – bekrefter at du fortsatt er i jobb og hva du faktisk tjener månedlig.
  4. Kredittsjekk – avdekker betalingsanmerkninger og inkassosaker.
  5. BankID – bekrefter identitet og signerer søknad.
  6. Kontoutskrifter – ved boliglån og større beløp ser banken på faste utgifter og forbruksmønster.

Forventer du noe rart i søknaden – for eksempel en gammel betalingsanmerkning eller et utenlandsopphold – er det best å ta det opp før du sender inn. Banken finner det uansett.

Den skjulte gjelden: kredittkortene som spiser låneevnen

Siden 2019 har all usikret gjeld i Norge vært samlet i Gjeldsregisteret. Et viktig poeng mange overser: hele kredittrammen på kortene dine regnes som gjeld – selv om saldoen er null.

Regneeksempel: Tre kredittkort med 50 000 kroner i ramme hver = 150 000 kroner i registrert gjeld. Det reduserer ditt potensielle boliglån med 150 000 kroner – selv om du aldri har brukt kortene.

Dette er en av de vanligste årsakene til at folk får mindre boliglån enn de hadde regnet med. Skal du søke boliglån, er rådet enkelt: kutt eller reduser kredittrammene minst tre måneder før du søker, så registeret er oppdatert når banken slår opp.

Seks grep som faktisk øker lånebeløpet

  1. Øk inntekten: Selv en deltidsjobb teller hvis den har vart en stund og kan dokumenteres.
  2. Nedbetal dyr gjeld: Forbrukslån og kredittkortgjeld spiser mest av låneevnen per krone.
  3. Reduser kredittrammene: Si opp ubrukte kort eller be om lavere ramme – det er gratis og rask effekt.
  4. Søk med medlåntaker: To inntekter slås sammen i fem-gangersregelen.
  5. Bygg opp egenkapital: Mer egenkapital gir både større lån og bedre rente.
  6. Be om tilbud fra flere banker: Forskjellene kan være store, både i pris og i hvor mye du tilbys.

OBS – medlåntaker

En medlåntaker blir solidarisk ansvarlig for hele lånet. Gjelden registreres også hos vedkommende og påvirker fremtidige lånesøknader – også hvis dere går fra hverandre.

Bankens maks er ikke ditt maks

Det er én ting hva loven og banken tillater – noe helt annet hva som er økonomisk forsvarlig. Bare fordi du kan låne 4 millioner, bør du kanskje låne 3,2.

Tommelfingerregel

Boutgiftene bør ikke overstige 30–35 % av netto månedsinntekt. Husk å regne med kommunale avgifter, forsikring, vedlikehold og felleskostnader – ofte 4 000–6 000 kroner ekstra i måneden.

En enkel test før du tar opp lånet: sett av et beløp tilsvarende forventet avdrag + rente på en sparekonto i tre måneder. Føles det stramt nå, blir det stramt etterpå – med den forskjellen at du da også har bundet deg.

Det andre låntakere ser i praksis

Erfaringer fra diskusjonsfora viser tre tydelige mønstre: (1) det er sjelden et rent multiplikasjons­stykke – banken vurderer hele økonomien, (2) forhåndsgodkjenninger fra flere banker kan variere med flere hundre tusen kroner på samme inntekt, (3) stabil betalingshistorikk og lav annen gjeld er det som oftest løfter tilbudet opp mot fulle 5x inntekten.

Vanlige spørsmål

Hvor mye kan jeg låne med 500 000 kroner i inntekt?
Med 500 000 kroner i brutto årsinntekt kan du normalt ha total gjeld på inntil 2,5 millioner kroner. Eksisterende gjeld trekkes fra – har du for eksempel 200 000 kroner i studielån, kan du låne 2,3 millioner til.
Hvorfor får jeg ulikt tilbud fra forskjellige banker?
Bankene vurderer søknader individuelt innenfor utlånsforskriftens rammer. Yrke, alder, sparesaldo, hvor lenge du har vært i jobben og bankens egen risikoappetitt akkurat nå påvirker tilbudet. Forskjeller på 300 000–500 000 kroner på samme inntekt er ikke uvanlig.
Hva er fleksibilitetskvoten, og kan jeg dra nytte av den?
Fleksibilitetskvoten lar bankene innvilge en begrenset andel lån som bryter med fem-gangersregelen eller egenkapitalkravet. I praksis brukes den helst på etablerte kunder med svært god betalingshistorikk, høy sparesaldo eller tydelige fremtidsutsikter – ikke noe vanlige låntakere kan regne med.
Teller studielån med i lånekapasiteten?
Ja. All gjeld – inkludert studielån fra Lånekassen, billån, forbrukslån og brukt kredittkortgjeld – regnes inn i fem-gangersregelen.
Hvor mye påvirker et ubrukt kredittkort lånebeløpet?
Hele kredittrammen regnes som gjeld, selv om saldoen er null. Et kort med 50 000 kroner i ramme reduserer lånekapasiteten din med 50 000 kroner. Reduser rammen eller si opp kortet minst tre måneder før du søker boliglån.
Får jeg låne mer ved å søke med samboer?
Ja, betydelig mer. Banken legger sammen begge inntektene og bruker fem-gangersregelen på totalen. To inntekter på 500 000 kroner gir et tak på 5 millioner kroner i samlet gjeld – men begge blir solidarisk ansvarlige for hele lånet.
Kan jeg få lån uten fast jobb?
Det er vanskelig. De fleste banker krever fast inntekt, men noen aksepterer trygd, pensjon, langvarige vikariater eller selvstendig næringsvirksomhet med dokumentert inntekt over flere år.