Purregebyr: Regler, satser og slik unngår du unødvendige kostnader

Et purregebyr er et tilleggsbeløp kreditor kan kreve når en faktura ikke er betalt innen forfall. Gebyret skal dekke de administrative kostnadene ved å sende ut en betalingspåminnelse.

Det er ikke obligatorisk å legge til purregebyr – mange bedrifter sender først en vanlig påminnelse uten gebyr. Purregebyr kan i prinsippet ilegges på alle typer fakturaer: strøm, husleie, mobilabonnement, kommunale avgifter, nettkjøp og avdrag på lån.

Det er viktig å skille mellom purring og inkassovarsel. En purring er en betalingspåminnelse fra kreditor selv, mens et inkassovarsel er den siste advarselen før saken sendes til inkassobyrå. Begge kan ilegges gebyr, men de har ulik juridisk vekt.

Purregebyr er regulert av inkassoloven og inkassoforskriften. Maksimalbeløpet er satt til 1/10 av inkassosatsen. Inkassosatsen for 2025 er 840 kroner, noe som gir et maksimalt purregebyr på 84 kroner per purring. Satsen justeres årlig av Justis- og beredskapsdepartementet.

For at et purregebyr skal være lovlig, må følgende vilkår være oppfylt:

Ja, SMS regnes som skriftlig etter loven, så lenge meldingen inneholder all nødvendig informasjon om kravet. Det samme gjelder e-post og digital post.

Det er ikke purregebyret i seg selv som blir dyrt – det er det som kommer etterpå. Allerede fra dagen etter forfall begynner forsinkelsesrenter å løpe. Forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet hvert halvår og var 12,50 prosent per andre halvår 2024.

Hvis kravet sendes videre til inkasso, hopper kostnadene raskt:

Kari glemte en strømregning på 800 kr. Etter to purringer (168 kr), forsinkelsesrente i tre måneder (ca. 25 kr) og lett inkassosalær (840 kr) skyldte hun plutselig rundt 1 830 kr. Da saken havnet i forliksrådet, økte regningen til over 3 100 kr – nesten fire ganger det opprinnelige beløpet.

Lar du purringen ligge, følger prosessen et fast løp. Her er tidslinjen du må kjenne til:

1. Dag 1–14 etter forfall: Forsinkelsesrente begynner å løpe. Kreditor kan sende første purring.
2. Dag 14–28: Første purring med gebyr ankommer. Ny betalingsfrist på minst 14 dager.
3. Dag 28–42: Andre purring eller inkassovarsel. Inkassovarselet er siste advarsel før saken sendes videre.
4. Dag 42 og utover: Saken sendes til inkassobyrå (Intrum, Kredinor, Lowell osv.). Du får et inkassokrav med 14 dagers frist og lett inkassosalær legges til.
5. Etter 28 dager hos inkasso: Tungt inkassosalær påløper – inntil tre ganger inkassosatsen.
6. Betalingsanmerkning: Registreres dersom kravet er ubestridt og fortsatt ubetalt. Anmerkningen kan ødelegge kredittscoren i opptil fire år.
7. Namsmannen: Til slutt kan saken sendes til namsmannen, som kan iverksette utleggstrekk i lønn eller tvangssalg av eiendeler.

En betalingsanmerkning koster ingenting i kroner og øre, men kan gi avslag på forbrukslån, boliglån, kredittkort, mobilabonnement og leiekontrakt. Det er ofte det mest alvorlige resultatet av en uoppgjort regning.

De fleste purregebyrer kan unngås med litt rutine og noen smarte digitale verktøy:

1. Sett opp AvtaleGiro og eFaktura på faste regninger som strøm, husleie, internett og forsikring. Da slipper du å huske enkeltforfall.
2. Bruk kalender-påminnelser på mobilen så snart en faktura kommer inn. Legg gjerne inn varsel to dager før forfall.
3. Lag et månedsbudsjett slik at du vet at pengene faktisk er der når regningene forfaller.
4. Kontroller purringen du eventuelt mottar. Stemmer beløpet med lovens maksimum? Er fristene overholdt?
5. Betal alltid hele kravet inkludert renter og gebyrer. Delvis betaling stopper ikke inkassoprosessen.
6. Vurder refinansiering hvis du har flere smålån og uoversiktlig gjeld. Da samler du alt i ett lån med én forfallsdato og som regel lavere totalrente.

Du har full rett til å klage hvis purregebyret er feil. Typiske grunner til klage:

• Gebyret er sendt før det har gått 14 dager etter forfall.
• Beløpet overstiger lovens maksimum (84 kr i 2025).
• Purringen er ikke sendt skriftlig.
• Det opprinnelige kravet er feil eller allerede betalt.
• Du har ikke mottatt purringen.

Ta kontakt med kreditor skriftlig og forklar hvorfor du mener gebyret er ulovlig. Husk: det opprinnelige kravet må fortsatt betales – det er kun gebyret du bestrider. Kommer dere ikke til enighet, kan du klage videre til Forbrukertilsynet, Finansklagenemnda (for finansielle krav) eller Inkassoklagenemnda.

Du kan bruke denne malen som utgangspunkt:

«Jeg viser til purring datert [dato] med kravnummer [nummer]. Jeg bestrider purregebyret på [beløp] kr fordi [årsak – f.eks. purringen er sendt før det har gått 14 dager etter forfall / gebyret overstiger lovens maksimum på 84 kr]. Jeg ber om at gebyret slettes. Det opprinnelige kravet vil bli betalt så snart saken er avklart. Vennligst bekreft skriftlig.»

Et viktig poeng mange ikke vet: Krav mot forbrukere foreldes som hovedregel etter 3 år etter foreldelsesloven § 2. Det betyr at hvis kreditor ikke har foretatt foreldelsesavbrytende handlinger (som rettslig pågang eller skriftlig erkjennelse fra deg), kan kravet i prinsippet ikke kreves inn lenger.

Foreldelsesfristen kan imidlertid forlenges hvis kravet er fastslått ved dom eller forliksrådsavgjørelse – da gjelder en 10-årsfrist. Vær derfor varsom med å erkjenne gamle krav du er usikker på, da dette kan starte en ny foreldelsesfrist.