Forbruksgjeld: 155 milliarder kroner – og kurven peker oppover

Før vi går inn på hva du kan gjøre, er det nyttig å se størrelsesordenen på problemet. Forbruksgjeld er all usikret gjeld – altså gjeld uten pant i bolig eller bil – og omfatter forbrukslån, kredittkort og avbetalingsordninger.

Med andre ord: Selv et beskjedent forbrukslån koster fort flere tusen kroner i året i rene renter, og kredittkortgjeld som ikke nedbetales fullt ut blir blant de dyreste låneformene en privatperson kan ha.

Felles for all forbruksgjeld er at det ikke er stilt pant eller sikkerhet for lånet. Banken tar høyere risiko, og prissetter derfor renten deretter. De vanligste typene er:

• Forbrukslån uten sikkerhet – engangsbeløp som nedbetales over inntil fem år.
• Kredittkortgjeld – saldo som ikke betales i sin helhet ved forfall.
• Avbetalingsordninger – delbetaling på elektronikk, møbler eller andre varer.
• Kontokreditt og smålån – fleksible rammer du trekker på etter behov.

Den manglende sikkerheten gjør at renten på forbruksgjeld ligger flere ganger høyere enn boliglån. Her er en realistisk sammenligning av hva 100 000 kroner i gjeld koster i renter per år:

Differansen mellom et godt og et dårlig tilbud kan altså bli 15 000–20 000 kroner i året på et lån i den størrelsesorden. Det er penger som forsvinner rett ut av lommeboka uten å redusere selve gjelden.

Etter en periode med nedgang har samlet forbruksgjeld begynt å øke igjen, og mye av veksten kommer fra rentebærende kredittkortgjeld. Det er gjeld der saldoen ikke nedbetales i sin helhet ved forfall – og som dermed pådrar seg full kredittkortrente måned etter måned.

Husholdningenes rentebelastning forble høy i 2025, og bankene må være restriktive med usikret kreditt til kunder med svak betjeningsevne.

— Finanstilsynet, Finansielt utsyn juni 2025

I praksis betyr det at det er vanskeligere å få innvilget nye lån hvis du allerede har mye gjeld, men også at de som har dyr gjeld bør prioritere å rydde opp før neste rentejustering.

Du kan ikke bekjempe gjeld du ikke har oversikt over. Bruk en time på dette – det er sannsynligvis den mest lønnsomme timen du jobber i år.

• ✓ Logg inn på gjeldsregisteret.com med BankID
• ✓ Skriv ned saldo på hvert eneste lån og kredittkort
• ✓ Noter effektiv rente per lån (står på siste fakturagrunnlag)
• ✓ Noter månedlig terminbeløp og forfallsdato
• ✓ Sett opp et enkelt månedsbudsjett: inntekt – faste utgifter = beløp tilgjengelig for nedbetaling
• ✓ Marker lånet med høyest effektiv rente – det er din nummer én-fiende

Når du har oversikten, gjelder det å angripe gjelden i riktig rekkefølge. Snøskredmetoden (kalt «avalanche» på engelsk) går ut på følgende:

1. Betal minimumsbeløpet på alle lån og kort hver måned.
2. Alt du har i tillegg, går rett til lånet med høyest effektiv rente.
3. Når det lånet er nedbetalt, går hele det beløpet til lånet med nest høyest rente.
4. Gjenta til all gjeld er borte.

Matematisk er dette den raskeste og billigste måten å bli gjeldfri på. Får du skattepenger tilbake, bonus eller en arv – send det rett mot det dyreste lånet. Du har alltid rett til å betale ekstra eller innfri forbrukslån i sin helhet uten gebyr.

Har du flere små lån og kredittkortregninger, er refinansiering ofte den raskeste veien til lavere kostnader. Du tar opp ett nytt lån som innfrir alle de gamle, og betaler bare én rente og ett gebyr per måned.

Kari sin situasjon: 80 000 kr på kredittkort (24 % effektiv rente) + 50 000 kr i forbrukslån (14 %) = 130 000 kr i gjeld.

Rentekostnad i dag: 80 000 × 24 % + 50 000 × 14 % = 19 200 + 7 000 = 26 200 kr per år

Etter refinansiering til ett lån på 11 %: 130 000 × 11 % = 14 300 kr per år

Årlig besparelse: 11 900 kr – som kan brukes til å betale ned hovedstolen raskere.

Har du bolig med ledig egenkapital, kan refinansiering med sikkerhet i bolig gi enda lavere rente – ofte halvparten av et usikret forbrukslån. Lengre løpetid (opptil 15 år ved sikret refinansiering) gir lavere terminer, men husk at totalkostnaden øker hvis du bruker hele løpetiden. Bruk pusterommet til å betale ekstra når du kan.

Bankene vurderer hver søknad individuelt basert på inntekt, samlet gjeldsgrad og betalingshistorikk. Det betyr at to personer kan få helt ulike tilbud fra samme bank. Her er typiske krav du møter:

Send søknad til flere banker samtidig for å sammenligne. Det er gratis, uforpliktende, og selve kredittsjekken påvirker ikke kredittscoren din negativt. Velg tilbudet med lavest effektiv rente – ikke nominell rente – og les vilkårene før du signerer.

Det er ingen skam i å søke hjelp – tvert imot er det å ta grep tidlig som regel det som skiller en håndterbar situasjon fra en gjeldsspiral. Her er konkrete varsellamper:

• Du betaler bare minimumsbeløp på kredittkortet hver måned
• Du bruker kreditt for å betale annen kreditt eller faste regninger
• Du har fått inkassovarsel eller betalingsoppfordring
• Samlet gjeld overstiger 5 ganger årsinntekten din
• Du har sluttet å åpne posten eller logge inn i nettbanken

Kjenner du deg igjen i ett eller flere punkter, ta kontakt med NAVs økonomiske rådgivningstjeneste. Den er gratis, finnes i alle kommuner, og rådgiverne kan hjelpe deg med alt fra budsjett til frivillig gjeldsordning med kreditorene. Forbrukerrådet har også gode veiledere om rettigheter ved inkasso.